ERKLAERING VEIEN TIL WIEN 2008

Narkotikapolitikken i Europa bør sikte mot å redusere, ikke øke, skader. Et system hvor rusmidler er forbudte medfører væpnede konlikter, spredning av sykdom, undertrykkelse av befolkninger og enkeltpersoner, organisert kriminalitet, pengevasking, overtredelse av grunnleggende menneskerettigheter og økologisk ødeleggelse.

I 1998 proklamerte FNs Generalforsamlings Spesialsesjon (UNGASS) i New York en global strategi for å oppnå en narkotikafri verden innen 2008. At en politikk basert på denne forutsetningen er feilslått bevitnes daglig av enkeltborgere, bønder som lever i koka- eller opiumsproduserende områder i Sør-Amerika og Asia, av mennesker i fengsel, på dansegulvene, i brukerrom og dessuten i institusjonenes korridorer.

Derfor er det behov for en annen narkotikapolitikk. I framtida bør narkotikapolitikken i Europa bli basert på en grundig tilnærmingsmåte. Ved en dokumenterbar narkotikapolitikk kan ensidighet og kontraproduktivitet motarbeides og unngås.

SKADEREDUSERING

I dag benyttes skaderedusering av mange lokale og regionale myndigheter i Europa som en effektiv tilnærming til de viktigste rusmiddelrelaterte helseproblemene. Imidlertid er dette ennå ikke anerkjent som et av de grunnleggende elementer i rusmiddelpolitikken. Fremdeles forskusles mange muligheter til å anvende skaderedusering på grunn av nasjonal lovgivning, eller de blokkeres av det internasjonale avtaleverket (d.v.s. FN-konvensjonene om narkotika og en trang fortolkning eller dårlig tilpasset anvendelse av disse).

EU bør fremme en størst mulig utvidelse av skadereduseringsprogrammer. Disse har vist sin effektivitet i hele Europa. Spesielt i de østeuropeiske landene er det stort behov for slike programmer for å begrense spredningen av sykdommer som smittes gjennom blod.

CANNABIS

Daglig er millioner av europeere nødt til å bryte sitt lands lover for å få tak i cannabis. I dag er besittelse av cannabis dekriminalisert eller tolerert i de fleste av EUs medlemsland. Dette er en konsekvens av at de fleste europeiske borgere har en pragmatisk holdning til bruk av cannabis. Likevel er cannabis stadig et forbudt rusmiddel, og den virksomhet som er nødvendig for å forsyne cannabisbrukerne, selv medisinske brukere, foregår fremdeles innen kriminelle rammer.

Overalt hvor myndighetene forsøker å kontrollere cannabismarkedet med makt, fører dette til at kriminelle organisasjoners rolle styrkes. Derfor har cannabisbrukere i flere europeiske land utarbeidet et alternativ for å kontrollere dette markedet med hensyn både til folkehelse og offentlig sikkerhet.

I land hvor dyrking av cannabis for personlig bruk er avkriminalisert, som Spania, Belgia, Sveits og Nederland, har cannabisbrukere etablert Cannabis Social Clubs. Dette er lovlige foreninger som organiserer et overskuelig og avgrenset område for dyrking, distribusjon og bruk av cannabis for voksne mennesker som en utvei til å slippe unna det illegale markedet. Disse klubbene kan bli et nyttig eksperiment med et system som tar sikte på å regulere markedet og fremme miljøvennlige og brukervennlige måter til å ordne produksjon og bruk. Vi ber lokale og nasjonale myndigheter i EU om å samarbeide med disse initiativene.

KOKABLADER

Kravet om avkriminalisering av kokabladet som et middel for å gi plass for et alternativ til det illegale markedet for millioner av mennesker i Sør-Amerika er nylig blitt fulgt opp av den bolivianske regjering under president Evo Morales. Internasjonal avkriminalisering av kokabladet vil kunne bane vei for eksport av koka-te og andre kokaprodukter og slik bidra til en internasjonal anerkjennelse kokabladenes store ernæringsmessige, medisinske og kulturelle verdi. Dette vil kunne hjelpe kokabøndene i å redusere sin avhengighet av en illegal økonomi og fremme en solid økonomi basert på fornybare jordbruksressurser. Vi ber alle nasjonale myndigheter i EU om å samarbeide med den bolivianske regjeringen og andre i dette spørsmålet.

OPIUM

Anstrengelsene for å redusere opiumsdyrkingen i Asia har ikke bare vært mislykkede, men har vært kontraproduktive. I øyeblikket produseres 40 ganger mer opium i Afghanistan enn før den USA-ledede invasjonen av landet i 2001. Vi ber myndighetene i EU om å begynne og anvende nye tilnærmingsmåter til dette spørsmålet. Å avkriminalisere opiumsdyrkingen og tillate bruk av denne substansen for nyttige formål, som bedøvelsesmiddel, kan bli en utvei for å heve levestandarden for opiumsdyrkere i Afghanistan, Burma og andre land.

WIEN 2008

FNs narkotikakommisjons møte i Wien i 2008 vil være første mulighet til å evaluere den anti-narkotikastrategien som har vært anvendt over hele verden de foregangne 10 årene. Vi ber EU om å gjøre hva som er mulig for å sikre at dette blir en reell evalueringsprosess med hensyn til den innflytelsen denne anti-narkotikastrategien har over livet til berørte borgere og de økonomiske og andre konsekvenser den har for de som skal håndheve lovene. Wien 2008 bør markere starten for en ny narkotikapolitikk. En standard for et minimum av toleranse bør etableres innenfor rammene av et internasjonalt lovverk, noe som kan gi juridisk og politisk rom for lokale, regionale og nasjonale myndigheter slik at disse kan anvende en politikk som ikke er basert på forbud.

Folk som dyrker eller anvender rusmidler er ikke mindre respektable eller har mindre eksistensberettigelse enn folk som ikke gjør det. Sammen med andre borgere som er direkte berørt av narkotikaspørsmål bør disse rådspørres om utformingen av narkotikapolitikk slik at denne kan bli mer rettferdig og effektiv.

Denne erklæringen er underskrevet av:

Medlemmer av EU-parlamentet

Mrs. Katalijne BUITENWEG, MEP, GREENS Mr. Giusto CATANIA, MEP, GUE/NGL

Lokale/regionale myndighetspersoner

Mrs. Belen BILBAO, Regional Government of Basque Country, Spain

Frivillige organisasjoner European Coalition for Just and Effective Drug Policies (ENCOD)

ARSECA, Spain
 HPPRY, Finland
 Livello 57, Italy
 Radio For Peace, Italy
 Hanfjournal, Germany
 Ganjazz, Spain
 Legalize, Netherlands
 PIC, Italy
 Trekt Uw Plant, Belgium
 CLCA, United Kingdom
 LCA, United Kingdom
 Ligne Blanche, France
 CIRC, France
 Checkpoint, Netherlands
 DEBED, Belgium
 AMOC, Netherlands
 FAUDAS, Spain
 VRCO, Netherlands
 Colosseum, Netherlands
 GROEN VRIJ, Netherlands
 DAK, Belgium
 STAD, Belgium
 SPLIF, Netherlands
 Common Sense for Drug Policy, USA
 Info Chanvre, Switzerland
 ASUD, France
 MDHG, Netherlands
 Pannagh, Spain
 FAC, Spain
 HOPE, Bulgaria
 Forum Droghe, Italy
 Drug Reform Coordination, USA
 PCN, Netherlands
 Students Against Prohibition, Slovenia
 DHV, Germany
 DROLEG, Switzerland
 SHK, Switzerland
 Liaisons Antiprohibitionnistes, Belgium
 Amigos de Maria Vitoria, Spain
 Eve & Rave, Germany
 REFORM, United Kingdom
 AICC, Spain